WHY I DANCE er en dansedokumentar produsert og presentert av Sånafest

I 2018 arbeidet den franske koreografen Louis Clément da Costa med en gruppe unge dansere i Kigali i Rwanda. Temaet de arbeidet med var frihet.

Med da Costas koreografi som ledende tråd, fremført på ulike steder rundt om i Kigali, gir filmen et glimt inn i den rwandiske hverdagen. Her blir man kjent med de unge dansernes streben og lidenskap for dans, i kontrast til et bakteppe som oppleves som forvirrende, mørkt og ubehagelig komplisert å få grep om.

Regissør Andreas Strand Renberg forteller:

“Rwanda har en mørk fortid, men oppleves ved første øyekast som et overraskende fredelig, rent og vennlig land. Ikke slik man kanskje forventer når man ser for seg klisjeen om Afrika. Raskt forstår man likevel at det er umulig som hvit europeisk kunstner å skulle formidle en sannhet om et fremmed land. I et forsøk på å ikke gjøre den typiske feilen vi alltid gjør, der vi begynner med det bildet vi har som utgangspunkt og dermed bare forsterker vårt europeiske syn på eksotiske steder, ønsket jeg å spille inn filmen i de vakre, rene gatene og foran de store moderne bygningene. Men litt etter litt viste det seg at bak den vakre fasaden fantes det et strengt regime av regler og kontroll, og de rene parkene som først var så deilige å se på ble endret til et symbol på hvor lite frihet menneskene jeg ble kjent med faktisk hadde. Grunnen til at parkene var så rene var fordi det var ulovlig å oppholde seg i dem. Den største utfordringen med innspillingen viste seg å nettopp være de vakreste områdene, og vi ble avbrutt flere ganger av statens sivilkledde informanter med trusler om fengsling og inndragning av kamerautstyr. Det var danserne som risikerte mest. Dermed endte vi med å spille inn scener i områder der vi i minst mulig grad måtte frykte problemer med myndighetene, og slik ble scenografien preget av forfalne hus og nedlagte markeder.

I den siste perioden av prosjektet ble jeg invitert hjem til danserne. Det var da jeg virkelig begynte å skjønne at Rwanda hadde mange fasader. De danserne jeg jobbet med var ikke en del av den strukturen jeg hadde blitt kjent med først, og det kunstmiljøet jeg først var blitt introdusert for og imponert av begynte jeg å se på som en elite av rike livsnytere isolerte fra de håndbyggede leirhyttene noen av danserne bodde i. 

Vel hjemme i Norge måtte jeg ta mange runder på hvordan man kan fortelle noe om et sted man ikke forstår. Jeg var i samtale med rwandesere i Norge og holdt dialogen med dansere og andre bekjente i Rwanda. Hva som er sannheten var ikke lik for dem alle og jeg måtte innse at det ikke kunne være min oppgave å fortelle noen andre sin historie. 

Filmen er dermed ikke et forsøk på å fortelle en sannhet, men på å la et utvalg av det som skjedde, det som var der akkurat der og da presenteres. Dette er ikke et riktig bilde av Rwanda, og poenget er heller ikke å tegne det.. 

Men tilfeldigvis i Rwanda ble jeg, Louis og Ingrid kjent med en gruppe dansere som gjennom sin lidenskap for dans har noe å formidle til oss, helt uavhengig av hvor vi er i verden. Vi burde alle danse og vi har alle grunner til å gjøre det.“

Filmen presenteres i to ulike formater.

Premieren den 18. juni vises på Lerviks Båtbyggeri i Son

Videre er den en del av en filminstallasjon i de gamle butikklokalene til Skøiens Efterfølger 24. - 26. juni

Spilletid: 24 min

Medvirkende:

Koreografi av Louis Clément da Costa

I samarbeid med Snipers Dance Crew og Guardians Dance Crew

Foto: Ingrid Styrkestad og Andreas Strand Renberg

Musikk: GIDGE, skrevet og produsert av Ludvig Stolterman & Jonatan Nilsson, utgitt av Atomnation Music Publishing, lisensiert fra Atomnation, www.atomnation.net

Dansere: Junior Valens, Ismael Iradukunda, Christian Ntaganda, Olivier Mutuga, Sabin Nyirimanzi, Musafiri Uwamungu, Tresor Twishime, Albert Djuma

Produsert og presentert av Sånafest - stedsbasert kunst og performancefestival

Produsenter: Frances Gerono Huby, Thea Færden Bringsværd, Ingvild Isaksen, Mikkel Rasmussen Hofplass og Andreas Strand Renberg

Kunstnerisk konsulent: Idun Hermansen Kvasbø

Oversettelse: Balita Sunz, Phocas Kayitare, Jill Kirchman, Ismael Iradukunda

Videoinstallasjon: Alf Ollett

Filmpremiere i samarbeid med Hølen Filmklubb 

Støttet av Vestby Kommune, Viken Fylkeskommune og Norsk Kulturråd

Spesiell takk til Ariane Zaytzeff for hjelp på veien

Regi og klipp: Andreas Strand Renberg

WEAVING IN PROGRESS er en øvelse i lytting bestående av 50 høyttalere som settes opp slik at de sammen skaper et område av lyder du kan utforske.

Prosjektet startet i fjor i et treverksted, eid av en av de mest ikoniske karakterene i Stamsund. Som lydtekniker bestemte Moinet seg for å bygge 50 høyttalere for å undersøke de romlige egenskapene til et lydfelt drevet av mange høyttalere og den visuelle effekten av et slikt oppsett.

Her er du invitert til å vandre rundt mellom høyttalerne eller du kan sette deg ned. Kanskje finnes det ikke en spesifikk  “sweet spot” med mindre du finner den selv. Det kan hende at den visuelle delen av oppsettet vil blande seg inn i lytteopplevelsen. Ta dette som en mulighet til å fokusere innover og utover, før du igjen dykker inn i lytteprosessen. 

Lyden dekker hele rommet som et stykke stoff, vevd av sine egne irregulariteter og mønster. Du kan observere alle lagene i lydlandskapet og være vitne til fabrikkeringen av lyd. Som om du skulle hatt et stykke stoff i hendene dine som du kunne vende rundt, kan du også observere baksiden. 

Vandrende rundt bak scenen, vil du kanskje se en usynlig lytter i dette tomme rommet, eller kanskje er den lytteren deg, da du selv stod der for et øyeblikk siden.

Fabrice Moinet har vært lyddesigner for dansefeltet i mange år, og samarbeidet og turnert med forskjellige artister som Christina Clar, Heine Avdal, Constanza Macras, Terry Riley, Franck2Louise, Garlo og andre. Moinet er nå basert i Stamsund hvor han videreutvikler og reflekterer over sin praksis som lydkunstner og lydtekniker.

Drevet av matematikk og fysikk er lyden et medium som åpner spørsmål om rom og vår oppfatning av omgivelsene. Som medlem av det franske institutt for musikk og forskning i Paris (IRCAM) har han i løpet av 2000 begynt å bruke nye teknologier for å utforske flere aspekter av lyden, og ved å bruke teknologien, lage programvare og elektroniske enheter for å fremføre lyd og tilby ulike opplevelser av det å lytte.

Weaving in progress hadde ikke vært mulig uten støtte og råd fra Ingvild Isaksen og Roar Justad sitt generøse utlånt av treverksted og verktøy. Samprodusert av Stamsund Teaterfestival. Støttet av Samfunnsløftet 2021 ved SpareBank1 Nord-Norge, Fond for lyd og bilde og Norsk Kulturråd -Fri scenekunst.

I sommernattens skumring vandrer vi fra Hølen Kafé til Bommen Gård for en intens og suggererende soloforestilling av Rosalind Goldberg. Turen tar ca fem minutter.

Vel fremme vil publikum kunne vandre fritt rundt danseren mens forestillingen pågår.

Norsk Shakespeare Tidsskrifts anmelder skrev dette etter å ha sett verket i Bergen i fjor: ”Om mindfullness- og meditasjonsappar kunne påverke meg lik Goldberg sitt koreografiske verk, hadde eg truleg nytta desse både hyppig og strategisk i kvardagen. Det er noko spesielt med eit produkt – i dette tilfellet eit kunstnarisk produkt – som klarer å framkalle ei distinkt kjensle av behag i frå start til slutt.” - Jonas Øren 2020

The Field tar for seg kroppens evne til både å ta og gi form, en prosess som skjer på et nevrologisk nivå i hjernen.

Ved å spekulere i hvordan denne prosessen ser ut, tar Goldberg utgangspunkt i idéen om kroppen som et skapende og sansemessig nav som absorberer og utsondrer informasjon i kontinuerlige omdreininger. The Field fremkaller og forstørrer disse prosessene i et koreografisk mørkerom, forvandler kroppen fra en kjøttfull, kraftfull og sensuelt pulserende klump, til en snurrende og dreibar blomst. Kroppens plastiske evne innebærer ikke bare at den både kan ta og gi, den har også en evne til å unndra seg tilpasning. Inspirert av denne iboende motstanden spør The Field om hva kan man forvente seg av kroppen? Hvordan kan man koreografere kroppens evne til å forme oss, til å samhandle med miljøet omkring oss?

The Field er en poetisk koreografi som søker å synliggjøre vår forandring.

Rosalind Goldberg jobber som koreograf og er for tiden stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun ble uteksaminert fra MA i koreografi ved HZT - Inter –University Center for Dance Berlin oktober 2014 og fra Balettakademien i Stockholm 2007. Hennes arbeid bygger på en interesse for kroppens biologiske og sosiale konstruksjon, og i metoder for å utforske det grumsete vannet der disse oppholder seg. Hennes siste arbeid har fokusert på forestillingen om praksis som en måte å konstruere forskjellige logiske systemer der kroppene kan fungere. Hennes siste verk er MIT (2013), Jump with me! (2016) og Rut (2018). Hun samarbeidet med koreografen Stina Nyberg og danseren Sandra Lolax om prosjektene Fake Somatic Practice (2011), Immunsystemet (2017) og med Signe Becker og Ingvild Langgård om Still Life (2018). Rosalind Goldbergs verk er blitt invitert til Impulstanz-festivalen Wien, Tanz im August i Berlin, ANTI Contemporary Art-festival i Kuopio, Finland og til mange arenaer gjennom Europa. Med sitt arbeid MIT ble hun nominert til prisen Prix Jardin d ’Europe. Hun er i dag en tilknyttet kunstner av Weld i Stockholm og Skogen i Göteborg.

Medvirkende:

Konsept og koreografi: Rosalind Goldberg

Utviklet og danset av: Jens Jeffry Trinidad

Musikk: Daniel Glatzel 

Kostyme og set-design: Alexander Krantz

Lys design: Anton Andersson

Kunstnerisk konsulent: Bojana Cvejić

Dramaturgi: Maja Zimmermann

Lydteknikker: Christian Obermayer

Kostyme assistent og set-design: Kjersti Alm Eriksen 

Co-produsert av: BIT Teatergarasjen, Black Box Teater Oslo, Henie Onstad Kunstsenter, Weld, RAS – Scene for Samtidsdans. 

Støttet av Norsk Kulturråd og Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO)

Bli din egen festivalarrangør!

Savner du Sånafest stemningen, og skulle du ønsket deg på festival?

Nå har du muligheten til å få en halvtimes Sånafestprogram hjem til deg. 

Inviter så mange venner du ønsker og som smittevernreglene tillater, og gled deg til et spekket program med performance og dansekunst!

Dette er reglene:

• Alle gode festivaler har en åpningstale. Din egen festival kan ikke være dårligere. Derfor skal du som midlertidig festivalsjef forberede en høytidelig åpningstale på maksimum 2 minutter.

• Alle gode festivaler har en plakat. Du skal med utgangspunkt i en skisse vi sender deg lage din egen plakat og henge den opp ved inngangen til hagen, godt synlig for forbipasserende minimum tre dager før din festivalstart. PS Vi stiller ingen krav til kvaliteten på utformingen, men forsøk å ha det gøy mens du gjør det, eller deleger oppgaven til noen i huset som liker det bedre.

• Alle gode festivaler har et sted for publikum. Sørg for at din hage ikke er noe dårligere, og gjør klart for at dine gjester har et sted å sitte. Selve festivalprogrammet vil foregå på en flat del av hagen din, med minimum 4 x 4 meter spilleplass.

• Ved bestilling av HAGEFEST vil du få tilsendt et skjema for utfylling. Det er viktig at instruksjonene i skjemaet følges nøye. Still gjerne spørsmål om du er usikker på om du kan klare å være festivalarrangør. Vi har troa på deg!

• Du må bo i Son eller Hølen for å kunne bestille denne opplevelsen (pga reiselengde).

På programmet:

Sånafest har samlet en gruppe performanceartister, dansekunstnere og musikere og utviklet et program som kun vil oppstå i denne anledningen. På plakaten har vi

Ingrid Berger Myhre og Lasse Passage, som til vanlig turnerer europa rundt og høster lovord fra de fleste kritikere. 

Maria Strand Renberg og Livia Hiselius fra Fiasko Kompaniet byr på mystikk, utagerende eksperimenter og hverdagslige innslag. 

Og ikke minst saksofonisten Jesse Heckman kjent for sine stemningsskapende fest soloer.

Pris:

Du betaler 1000 kroner ved bestilling, og deretter 100 kroner per ekstra person som er til stede i hagen ved arrangementet. Dette gjøres opp med vipps på stedet.

Medvirkende:

Lasse Passage er komponist og musiker. Ingrid Berger Myhre er dansekunstner. Når de jobber sammen er det ofte for å undersøke forventninger til eget virke. De har ulik erfaring, men deler forhandlingsrommet som oppstår i kjølevann av at de møtes i periferien av egen ekspertise. Samarbeidet deres handler derfor ofte om å finne nye måter å artikulere en arbeidssituasjon på der begge fungerer likeverdig, uten å måtte være like. Med list og humor funderer de over konvensjoner i scenekunsten for bedre å forstå hva et koreografisk språk kan romme og hvem som kan uttrykke seg. 

Fiasko Kompaniet er en svensk / norsk performance gruppe fra Gøteborg, bestående av Livia Hiselius og Maria Strand Renberg. De fokuserer på hvordan de i scenekunst møter scenografi og objekter, både på etablerte teaterscener og i offentlige rom. Gjennom eksperimentell form og figurteater ønsker de å påvirke det ekstraordinære i livet, og har som mål å skape scenekunst for en blandet aldersgruppe. 

Jesse Heckman er en amerikansk født saxofonist som har slått seg frem i prepandemisk tid som en vill og virtuos solo improvisatør. Hans pågående prosjekt Jesse Hates Jazz er en slags selvutforskende bekymering/glede over jassen, som han både elsker og hater.

“We declare love with words, we start wars with words, and we raise our children with words.”

Slik starter kunstnerne bak Building Conversation sin beskrivelse av prosjektet de har skapt, der samtalen er en kunstopplevelse.

Forestillingen varer i fire timer. Det er lenge i vår moderne verden der alt raser av gårde. Men vit at om du tar deg tid, så får du også noe unikt tilbake. 

Og er ikke det å forstå hverandre noe av det viktigste vi burde bruke tiden vår på?

“Hva gjør Building Conversation? Den utfordrer måten vi ser på hverandre. En slags øvelse i hvordan man kan være menneske.”  - Mara (www.buildingconversation.nl/en/)

Slik foregår det:

Du møter opp i Glenneparken i Son. Her får du servert enkel drikke, te eller saft, før du og alle de andre deltakerne blir fordelt i tre grupper. Hver gruppe vandrer hvert til sitt og opplever tre forskjellige konsepter for samtale; “Samtale Uten Ord”, “Tingenes Parlament” og “Agonistisk Samtale”.

Etter en tid på hver sin kant vender man så tilbake til Glenneparken, der det nå serveres varm suppe. Her får du muligheten til å dele dine opplevelser med de andre og fordøye det du har vært med på.

“Building Conversation helps you realise how much we rely on others to gain new insights and how strong our own convictions are. I believe these insights form the social glue that bind us.” - Kas (www.buildingconversation.nl/en/)

Medvirkende:

Building Conversation er et kollektivt prosjekt utviklet i samarbeid mellom flere kunstnere, forskere, studenter og sosialantropologer. Østfold Internasjonale Teaters norske versjoner er utarbeidet under kunstnerisk ledelse fra kollektivet.

Kurator-produsent for ØIT er James Moore. Prosjektansvarlig er Andrea Skotland. Norsktalende samtaleguider er James Moore, Heikki Riipinen og Tone Petronelle Sørlie. Building Conversation var opprinnelig en co-produksjon av IN SITU European Platform for Artistic Creation som en del av samarbeidsprosjektet META, med co-finansiering fra EUs kulturprogram Kreativt Europa.

Bouncing Narratives er et lekent virvar av bilder, lyder og bevegelser som balanserer på en fin linje mellom ren glede og traumefortellinger. Prosjektet tar utgangspunkt i traumer som ikke kan uttrykkes i ord, og uforvarende spretter tilbake i livene våre igjen og igjen.

Gjennom et minimalt og gjentakende vokabular, sprett og forskyvninger, blir nyanser av rytmer og tempo hovedkomponenter av den performative handlingen som driver installasjonen mot en transeaktig intensitet.

Installasjonen består av en stor container med trampoline som tak. Tilskuerne inviteres til å se forestillingen fra innsiden, under denne gjennomsiktige, spretne overflaten og utenfra, i  landskapet.

Medvirkende

Koreograf/Konsept: Roza Moshtaghi

Kunstner/Konsept: Shahrzad Malekian

Lydkunstner/Plakat: Lykourgos Porfyris

Utøver: Gerd Kaisa Vorren

Utøver: Trine Lise Moe

Tekniker: Carl Nilssen Love

Kostymedesigner: Shiva Sherveh

Lysdesigner: Martin Myrvold

Produsent: Julie Olsen

Dokumentasjon: Josh Lake

Eksternt blikk: Kristin Ryg Helgebostad

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, KORO (Kunst i Offentlig Rom) og Oslo Kommune

Forestillingen er presentert på Sånafest i samarbeid med Dansenett Norge

Sånafest har lenge ønsket et prosjekt som tar utgangspunkt i og som bruker materiale fra vårt eget område. Spesielt for denne versjonen av festivalen var vi på utkikk etter det som oppstår i hverdagen, og som har blitt brukt, men som ikke er spektakulært.

Så sitter vi en dag i samtaler med dansekunstneren Mia Habib og det viser seg raskt at vi sammen har et prosjekt vi ønsker å arbeide med.

Mia har en idé og vi har et materiale.

Hølens befolkning har kunnet delta i forkant med å levere gamle, ødelagte gjenstander, deler av konstruksjoner, og slitne duker og gardiner. Det hele har så blitt flyttet opp på Fløyåsen i et gammelt skogsterreng, som nå er ryddet for nybygging av boliger.

“Det handler om å øve seg på det uventa”, sier Mia i en samtale med Sånafest sitt kunstneriske team. 

Gjennom tre dager vil prosjektet KORDAN utvikle seg. Du kan komme hver kveld og du vil få se noe nytt, en konstruksjon, eller en dekonstruksjon. 

Dette er både en installasjon og en danseforestilling som utspiller seg over tre dager.

“Vi bygger. Vi danser. Vi raver. Vi bygger mer. Vi kamuflerer. Vi bygger ned. Vi vibrerer. Vi bygger ut. Vi forsvinner.” 

KORDAN er basert på Mia Habibs pågående kunstneriske prosjekt How to die – Inpoiné. 

How to die - Inopiné er et helaftens verk som har vist seg å bli en høyaktuell forestilling. Prosjektet involverer kunstnere og forskere på tvers av fagområder med en felles søken etter å artikulere en intellektuell respons på migrasjon, den kulturelle panikken og den økologiske sorgen som gjennomsyrer vår verden i dag. 

Medvirkende:

Koreograf og utøver: Mia Habib

Utøvere: Nina Wollny, Judith Arupa, Jean Baptiste Baele

Lydkunstner og utøver: Jassem Hindi

Foto: Ingeborg Olerud 

Forestillingen er co-produsert av Norrlandsoperan, Dansens Hus, Black Box Teater, BIT Teatergarasjen, DansiT og Rosendal teater.

Mia Habib Productions er støttet av Kulturrådet

Fire studenter ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad har blitt utfordret til å skape noe langs en publikumsvandring fra Glenneparken til Lerviks Båtbyggeri.

Vi vet ennå ikke hva de finner på. Bli med, så får du se.

Utfordringen lød slik:

“16. og 18. juni, ved åpningen av Sånafest, vil et publikum gå 15 minutters gange. Vi inviterer til en spontan, kreativ utfordring, ved å velge ett sted langs turen, og skape noe med det. Arbeidet kan enten være en forestilling med maksimal varighet på 10 minutter, eller en installasjon som vektlegger et sted, et rom eller et objekt du synes er interessant.”

Guide Selv - Der Du Er

Når: 21. til 26.juni når som helst

Hvor: En skog eller park der du er

Guidet av Sånafest - i Trollskogen

Når: 21. til 23.juni kl.11.30.

Hvor: Oppmøte: Hølen Kafé

WOVEN LAND er en interaktiv workshop der du som deltaker blir guidet via et lydspor til en poetisk, fysisk og meditativ opplevelse.

Gjennom en serie med instruerte oppgaver blir du med på en dansende reise inn i omgivelsene. Du inviteres til å utforske en lekenhet med naturen og med gruppen på en trygg og enkel måte.

Via din egen smarttelefon og headset får du tilgang til Vanessa Grasses rolige instruksjoner og i løpet av de neste 50 minuttene vil du utfordres til både å kjenne og føle på naturen og hvordan du beveger deg i den.

WOVEN LAND er en del av Vanessa Grasses prosjektserie The Land We are, som undersøker måter å legge til rette for endringer i vår antroposentriske oppfatning. Den tilbyr opplevelser av økologi i relasjon til den “mer-enn-menneskelige” verden.

NB:

Åpent for alle nivåer, ingen dans eller bevegelseserfaring er nødvendig.

Instruksjonene gis på engelsk

Du må ha med en smarttelefon og headset.

Medvirkende:

Vanessa Grasse er en danser- og tverrfaglig kunstner fra Sicilia, bosatt i Leeds i Storbritannia.

Hun utforsker møtet mellom koreografi, vandrekunst og installasjon, som et middel for meningsfullt legemliggjort engasjement med offentlige rom. Hun spesialiserer seg på nettstedsresponsive, økologiske, improvisasjonsmessige, deltakende og tverrfaglige tilnærminger. 

Vanessas koreografiske utendørsverk er bestilt av festivaler og institusjoner, inkludert Yorkshire Dance, Dance4, The Great Exhibition of The North, Dance City og Badischer Kunstverein. Hennes arbeid har turnert over Storbritannia, Europa og Øst-Asia og ble presentert blant annet på Gwacheon Festival i Sør-Korea, Freedom Festival Hull, Light Night Leeds. Hun har vært kunstner i bosted i flere visuelle kunstmiljøer, inkludert Yorkshire Sculpture Park, The Hepworth Wakefield og 4Bid gallery i Amsterdam. Hun er en Dance Partner Project-kunstner ved Yorkshire Dance med sitt nåværende Arts Council England-finansierte prosjekt The Land We Are.

Den 130, 6 meter lange viadukten som åpnet i 1879 strekker seg høyt over elven Såna. Brua ble designet av den svenske ingeniøren Axel Jacob Petersson etter pendelpilarprinsippet. Nå er den aktuell fordi den gjenoppstår som gang og sykkelbru 26. juni.

To studenter fra NTNU har blitt invitert til å gjøre et eksperiment de selv tok initiativet til.

Viadukten skal bli en høyttaler.

Resultatet av prosjektet har blitt et interaktivt lydverk der du som publikummer selv kan sende lydsignaler til brua via en mikrofon, som så forsterkes av brukonstruksjonen og gir ut en ny og helt annerledes lyd. 

Martens og Johnsen forklarer at installasjonen består av mange små kontaktmikrofoner og elektromagneter som er festet på broen. Installasjonen har eget programvare som bruker lyden fra kontaktmikrofonene til å finne brua sine naturlige vibrasjoner og den forsterker disse vibrasjonene ved å sende strøm til elektromagnetene. Dette gjør at broen vibrerer på samme måte som en gitarstreng og dermed lager lyd. 

Like under brua, ved Hølen Kafé finner du en liten scene med en mikrofon. Her er du velkommen til å bidra til å gjøre viadukten til en syngende bru.

Hans Theodor Johnsen og Emil Martens er begge ingeniørstudenter på NTNU. De deler kjærligheten for godt ingeniørarbeid og god kunst, og har hatt mye glede av å bruke teorikunnskapen de har til å utvikle denne kunstinstallasjonen. Ved siden av deres nylig begynte kunstkarriere er Emil på vei mot å ta PhD innenfor autonome systemer, og Hans jobber som teknisk leder for en rakettmotor-startup.

Gjør dere klare for en heftig dampende og forfriskende avslutning av Sånafest 2021! Denne sommerkvelden blir gatene i Hølen fylt av hete klezmer-rytmer hvor det skal godt gjøres å ikke la beina slenge seg med i dansen. Knyt dobbeltknute på skoa og gjør deg klar for en fest du sent vil glemme, når Goylem Space Klezmer for anledningen kjøres rundt i Hølen bakpå et lasteplan.

Du kan henge deg på dansende bak, eller ta det hele inn fra din egen hage når konserten passerer.

Goylem  er et helt spesielt musikalsk fenomen fra Oslos undergrunn. De har gjennom 10 år med stadige mer populære opptredener i Norge og utlandet, vokst frem som et av de mest originale og heftige klezmerensemblene i Skandinavia. Bandet lager innovativ og fengende musikk, med en fot i tradisjonell klezmer og “mange andre føtter og lemmer” i nordiske tradisjoner, balkanjazz, midtøstenske danserytmer, psykedelisk prog og sci-fi elektronika.

Goylems musikalske uttrykk er forankret i en progressiv tradisjon, som går fra den beryktede klarinettisten Naftile Brandwein – gjennom Dave Tarras, til David Krakauer,

Rabbinical School Dropouts og jazz-saksofonist John Zorn’s ny-klezmer. Med dyp kjærlighet for tradisjonene de bygger på, er Goylem stolte over å avskaffe grensene mellom det hellige og det humoristiske, mellom tradisjon og nyskapning.

Bandet er kjent for sine overraskende og livlige konserter fylt med drivende, dansbare og fengende folketoner. I løpet av de siste årene har de opptrådd på festivaler i Spania, Polen, Norge og Sverige sammen med artister som Kroke, Amsterdam Klezmerband, Farmers Market og Valkyrien Allstars.

Medvirkende:

Clarinett: Erlend Barratt-Due Solum

Kontrabass: Hans Erik Wagner

Trekkspill: Nikolai Rohrlapper

Perkusjon: Øystein Hvamen Rasmussen

Butikken i Hølen er under oppussing og eierne har gitt oss lov til å okkupere lokalet. 

1. WHY I DANCE

Dokumentarfilm, 24 min

Til høyre når du kommer inn i lokalet vil du se en midlertidig kinosal. Dansedokumentaren WHY I DANCE  produsert av Sånafest har premiere 18. juni. 

Vi inviterer deg til å sette deg ned og la deg reise sammen med danserne mens de beveger seg gjennom den rwandiske hovedstaden Kigali.

(Les mer om prosjektet på side 10)

2. SANDDANS

Videokunst

Koreografert av Junior Valens, Ismael Iradukunda, Christian Ntaganda, Olivier Mutuga, Sabin Nyirimanzi, Musafiri Uwamungu, Tresor Twishime, Albert Djuma

Foto: Ingrid Styrkestad

Regi/lyd/montering: Andreas Strand Renberg

Installasjon: Alf Ollett

3. AQUASONIC - BREAKING THE SURFACE

Film og lyd installasjon

På kjølerommet i butikken vil du kunne sette deg og få en smakebit av et kommende prosjekt på Sånafest 2022.

Aquasonic er en konsertforestilling der fem musikere fremfører et verk i hvert sitt store akvarium.

Transformert inne i disse mørkt glitrende vannkamrene, produserer de komposisjoner som er både uhyggelig melodiske og kraftig resonante.

AquaSonic er kulminasjonen av mange års forskning på spennende muligheter for undervannsmusikk.

Dette har du nok ikke sett før!

4. SÅNAFEST FILMARKIV

På tre tv-skjermer presenterer vi filmer fra tidligere år, artister som snakker om sine arbeider og naboer som snakker om Sånafest.

Kursholdere på sommerskolen er...

• Mari Dahl Stoknes: Utdannet ved LIDO Centre des Arts du Cirque de Toulouse (2012-2014). Mari jobber hovedsakelig med aerial rope og hair suspension i kombinasjon med dans og teater.  Mari er en kreativ utøvende kunstner med lang erfaring som strekker seg helt tilbake til 2007.

• Tamar Ohana Goksøyr: Utdannet danser- og sirkusartist fra ESAC - Ecole superiéure des arts du cirque i Brussel (2010-2013). Tamar jobber hovedsakelig med aerial hoop i kombinasjon med dans og teater. Sammen med Mari etablerte hun nysirkuskompaniet KompaniTO (2014). De har skapt flere forestillinger som de har turnert verden over.  

• Jordan Tyler Lee: Jordan arbeider som atlet og scenekunstner innen parkour og freerunning. Med bakgrunn fra akrobatikk-gymnasiet i Storbritannia etterfulgt av arbeid med parkour har han reist verden rundt og konkurrert i mesterskap samt holdt workshop for ungdom og voksne. I 2018 flyttet han til Norge og har blant annet undervist ved Oslo movement, Steinerskolen i Hurum og flere enkeltstående kurs rundt om i Norge. I tillegg er han sponset av “The Motus Pojects”, et ettertraktet kvalitetsstempel som viser at han er en høytstående atlet innen hans felt.

• Severin Romer Iversen: Utdannet ved Bårdar Akademiet i Oslo. Severin er en allsidig kunstner. Han har lang erfaring innen parkour, dans, teater og sirkus. Etter flere år som utøvende scenekunstner tok han i 2020 over driften av familiegården, Bergsmyrene gård i Hurum. Selv om arbeidet på jordet aldri tar slutt har vi vært så heldige å lokke han med oss årets sommerskole.  

• Silje Martens: Silje har over 20 års erfaring som teater- og nysirkuslærer, og har undervist barn og ungdom i alle aldre. Hun ivrer etter fysisk og visuelt teater, der teater møter gjøglerferdigheter, musikk og estetiske uttrykk. Hun har studert Drama og teaterkommunikasjon ved OsloMet.

• Marianne Lindbeck: Marianne er utdannet skuespiller fra Westerdals og har en bachelorgrad i pedagogikk fra universitetet i Oslo. Hun har jobbet på Den Norske Opera og Ballett, som teaterinstruktør i Oslo i mange år og skrevet flere teaterforestillinger for barn og ungdom. Marianne har også vært medlem av studentteateret i mange år og produsert, regissert og spilt i flere teaterforestillinger og musikaler der.
  

I 1996 ble jernbanetraseen mellom Sonsveien og Kjenn nedlagt. Nå gjenoppstår den som gang og sykkelvei. 

Den 26. juni feirer vi også at Hølen får liv i sitt kjente landemerke, den gamle jernbaneviadukten. Fra nå av vil man kunne vandre eller sykle over den. 

Mellom kl. 16:00 og 18:00 kan du sette deg på et turisttog som frakter deg langs Smålensbanen. På veien vil du møte på kunstprosjekter, konserter, og se deler av Sånafest sitt program i landskapet. 

Her vil du også møte elever fra Sommerskolen som har arbeidet med sirkus, performance, parkour og gjøglerier.

Begge prosjektene er gjort i samarbeid med Vestby Kommune.

Fortell om en opplevelse fra dagen din på telefonen og se historiene dukke opp rundt deg!

Gjennom en annonse i telefonkiosken på Hølen Torg og på skilt i festivalomgivelsene inviteres folk i farten til å ringe inn for å fortelle Alice om noe de har sett eller opplevd den dagen. Fra dette skriver Alice en serie spekulative fiktive tekster inspirert av alle førstehåndsberetningene om festivalen, som deretter mates tilbake til festivalomgivelsene gjennom en serie plakater rundt om i Son og Hølen. Samlingen av tekster og tegninger vil tilslutt lages til en helt egen Sånazine som blir et håndfast og fiktivt spor av festivalen. 

Alice var opprinnelig invitert til å skrive om sin opplevelse av Sånafest først i juni 2020 og deretter juni 2021. Det ble en utfordring. Det nærmeste Alice kommer Sånafest nå blir derfor alle innringernes samlede opplevelser av festivalen og dens omgivelser, kanskje vil det by på enda mer nærhet? Hvordan skrive om et sted på avstand, å skrive inn i mellomrommet? Hvis alles stemmer bidrar til fortellingen om festivalen, kan det gi oss et mer helhetlig bilde? Finnes det en fortelling som snakker for alle?

Medvirkende:

Tekst, telefonsvarer og Sånazine: Alice MacKenzie
Konsept i samarbeid med Ingvild Isaksen

Alice MacKenzie er en utøver, koreograf, forteller og kursholder med nysgjerrighet for kroppen og alle dens subtile særegenheter og bevegelser. Alice har en BA i Dance Theatre fra Laban, England og en MA i New Performative Practice Masters fra DOCH, Sverige.

www.alicemackenzie.blogspot.com

Hver dag, mellom 17. og 26. juni, inviterer vi til åpne klasser på Sånafest. 

Bli med på å starte dagene dine i juni på en helt annerledes måte enn du vanligvis gjør! 

Klassene er åpne for alle aldre og vi oppfordrer deg til å ta med hele familien. Dette er en gyllen anledning til å bli kjent med både kunstnerne på Sånafest og innbyggerne i Son og Hølen. Ingen forkunnskaper trengs, kun en dose nysgjerrighet, tøy det er lett å bevege seg i - og det er lurt å ha med en vannflaske. 

 Kursholdere er bl.a. Roza Moshtaghi, Trine Lise Moe, Ingrid Berger Myhre, Rosalind Goldberg, Camilla Augusta, Ellen Margrete Røhr Staff, Fiasko Kompaniet, Ingvild Isaksen, Marie Kaada Hovden og Yvonne Wiche Levinsen. 

Klassene er gratis. Utfyllende info om workshop og påmelding på saanafest.com/åpne-klasser

Prosjektet med et utendørs dansegulv er støttet av Sparebank1 og Sparebankstiftelsen.

Program Glenneparken i Son:

17. juni kl.17:00-18:00: Danseklasse med RichHard i Dragking-gruppa Gutta

18.juni kl.10:00-11:00:  Yoga med Camilla Augusta

18.juni kl.17:00-18:00:  Kreativ improvisasjonsklasse med Ellen Margrethe Røhr-Staff

19.juni kl.10:00-11:00: Hiphop/Break med Abuu Wecos

20.juni kl.10:00-11:00:  Contakids (foreldre og barn 2-6 år) med Yvonne Wiche Levinsen

Program Skøienparken i Hølen:

21.juni kl.10:00-11:00:  Kontaktimpro med Ama Camilla Solgaard

22.juni kl.10:00-11:00:  Danseklasse med Roza Moshtagi og Trine Lise Moe, koreograf og danser: Bouncing Narratives

23.juni kl.10:00-11:00:  Omgivelsesopplevelser med Ingvild Isaksen, koreograf: A Space Journey

24.juni kl.10:00-11:00:  Fysisk teater med Fiasko Kompaniet, kunstnere fra Hagefest

25.juni kl.10:00-11:00:  Danseklasse med Rosalind Goldberg koreograf: The Field

26.juni kl.10:00-11:00:  Danseklasse med Ingrid Berger Myhre, kunstner fra Hagefest

Danseren Mia Habib både åpner og lukker Sånafest 2021. 

MISSING IN ACTION fra 2005 markerte begynnelsen på Habibs kunstneriske karriere. 

Soloen, som har blitt vist omtrent i hele verden, har fått sin egen historie, og kan nå sies å være en sentral del av verket i seg selv. 

Den har blitt fremført i en kirke, et okkupert hus, hos PKK-geriljaen, i Israel, og nå for anledningen på Lerviks Båtbyggeri ved elven Såna. 

Habib er en av Norges viktigste stemmer innenfor samtidsdans de siste ti årene, og denne forestillingen kan sees som et slags utspring for hennes kunstnerskap, der kulturpolitiske perspektiv på kropp, identitet og samfunn er fremtredende temaer. Soloen ble en døråpner internasjonalt da den vakte stor oppmerksomhet fra flere europeiske dansehus og smalere banebrytende festivaler.

MISSING IN ACTION (M.I.A) sammenstiller bildene av kroppen som terrorist/fremmed/undertrykt for å vise fryktens menneskelige ansikt, og antyder at et menneske er mye mer enn summen av de ideene og forestillingene man mener hun/han representerer.

«Å se dette arbeidet i vår anspente politiske virkelighet får meg til å tenke at det er som om samtiden har bestilt dette verket av Habib». - Marte Reithaug Sterud, Norsk Shakespeare Tidsskrift 2019

Mia Habib er en Oslo-basert danser og koreograf som jobber i skjæringspunktet mellom scenekunst, utstillinger, publikasjoner, foredrag, undervisning, mentor virksomhet og kuratering. Hun er utdannet koreograf fra Kunsthøgskolen i Oslo og har en master i konfliktløsning og forhandling fra Tel Aviv Universitet. Forestillingene hennes har blitt co-produsert ved en rekke institusjoner over hele Europa. Habib siste verk “How to Die- inopiné” hadde urpremiere på Norrlandsoperan 6.februar 2020.

Medvirkende:

Koreografi, utøvelse og kostyme: Mia Habib

Lys: Inger Johanne Byhring

Foto: Petter Goldstine

Koreografisk konsulent: Ingunn Rimestad

Musikk “habibi”, funk fra favela Cidade de Deus, Shabak.

Co-produsert av Dansens Hus (2005)

Gjenopptagelse Mia Habib Productions, med støtte fra Kulturrådet

Premiere 2005, nypremiere 2019 under CODA International Dance Festival, Oslo