MASISI og WHY I DANCE
Dato: Vernissage 22.juni kl.16:00 (Utstillingen er åpen fra 22. -25. juni)
Pris: GRATIS
Sted: Hølen Kafé
-
Why I dance vises i samarbeid med Hølen Filmklubb i annekset til Hølen Kafé:
22.juni: 16:45, 19:45 og 21:15
23.juni: 13:00, 16:00, 19:00 og 20:00
24.juni: 14:30, 16:15, 18:30
25.juni: 13:00
MASISI og WHY I DANCE av Andreas Strand Renberg
Sånafest har gleden av å presentere en utstilling av Andreas Strand Renberg med prosjektet MASISI og visning av dansedokumentaren “Why I dance” på Hølen Kafé.
MASISI var Andreas sitt siste prosjekt og består av en samling fotografier som utforsker livene til homofile haitiske menn som har flyktet fra vold og trusler i Haiti til Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Ordet “masisi” betyr homofil på haitisk kreolsk. Det er ofte et negativt ladet ord og det er en stor bevegelse som arbeider politisk for å kriminalisere homofili som lov, godt støttet av amerikanske kristne organisasjoner med store økonomiske muskler. MASISI var ment å være et tverrfaglig kunstprosjekt, skapt i samarbeid med homofile haitianske kunstnere, og skulle resultere i en danseforestilling, dokumentarfilm og fotoutstilling. Andreas gikk dessverre bort i desember 2022 mens han var i full gang med å utvikle MASISI-prosjektet. Han klarte imidlertid å fullføre en del av fotografiene. Bildene ble presentert på Preus Museum i Horten i 2022. Utstillingen på Hølen Kafé vil fokusere på disse verkene, samt upubliserte filmopptak som skulle være en del av MASISI-dokumentarfilmen.
Why I Dance (2021) er en dansedokumentar regissert av Andreas Strand Renberg. Kortfilmen ble produsert og presentert av Sånafest og er blitt en internasjonalt anerkjent kortfilm som har vunnet flere priser i Norge og utlandet. I 2018 jobbet den franske koreografen Louis Clément da Costa med en gruppe unge dansere i Kigali i Rwanda. Temaet de arbeidet med var frihet. Koreografien er i fremført på ulike steder rundt om i Kigali og filmen gir et glimt inn i den rwandiske hverdagen. Her blir man kjent med de unge dansernes streben og lidenskap for dans, i kontrast til et bakteppe som oppleves som forvirrende, mørkt og ubehagelig komplisert å få grep om. Filmen vises i samarbeid med Hølen Filmklubb og på gitte tidspunkter i annekset til kafeen.
Andreas Strand Renberg var en allsidig kunstner som jobbet med film, fotografi, musikk og bevegelsesbasert teater. Han vokste opp i Hølen, der Sånafest har vært lokalisert siden 2014. Andreas ble uteksaminert med en bachelorgrad i fysisk teater i Sveits i 2008, og jobbet siden som skuespiller og musiker ved gateteateret Stella Polaris, før han la ut på en toårig seil-ekspedisjon med sirkuskompaniet Zirk Mir. Han arbeidet med en rekke kunstprosjekter, deriblant musikkvideoer for artister som Boukman Eksperyans, El Maout og hans eget band Madamamwe, samt installasjoner og forestillinger i samarbeid med Teater F ved Henie-Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet i Oslo. Andreas spilte en helt sentral rolle i utviklingen og driften av den internasjonale stedsspesifikke kunstfestivalen Sånafest i Hølen, der han delvis bodde og jobbet fra 2014 til 2022.
MASISI
“MASISI er et dokumentarprosjekt om homofile haitianske menn som har flyktet fra vold og trusler i Haiti til Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Bildene er laget i tett dialog med modellene, der vi sammen søker etter hva som best representerer deres frieste versjon av dem selv. Prosjektet utforsker deres forhold til kjærlighet og hat, deres drømmer og spiritualitet og deres vei for å finne frihet og mot til å uttrykke sin personlige identitet. Som kjæreste til en homofil haitisk mann har jeg måttet oppholde meg i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i lang tid, da dette er det eneste stedet han kan reise med sitt haitiske pass, og hvor vi føler oss trygge. Her har jeg blitt kjent med flere og flere homofile flyktninger fra Haiti, som har forlatt sine hjem og familier i søken etter frihet for å finne sin egen identitet. De lever ofte med få ressurser, uten arbeid eller papirer og oppholder seg uten dokumentasjon mens de gjemmer seg for myndighetene i Santo Domingo. Siden 2018 har jeg intervjuet og dokumentert livene til flere av dem jeg har møtt. Deres historier handler ofte om hvordan de har levd mens de har gjemt seg av frykt for vold og trusler om drap i Haiti, eller om hvordan de har blitt kastet ut av sine hjem på grunn av sin seksuelle legning.” Andreas Strand Renberg 2022
Utøvere: Geordany, Junior, Kendji, Stanly og Vicky
“Why I dance”
Omtale fra Multiplié Dansefilm:
“Juryen ønsker å rette en hederlig omtale til en film som viser kjærligheten til, risikoen ved, og viktigheten av å få danse. Filmen er godt fortalt både filmatisk og dramaturgisk, med kvalitet i alle ledd. Det stilistiske og realistiske underbygger gleden i dansen. Det veksles mellom sekvenser av ren dans, dokumentarsekvenser, og dans ute blant folk. Gjennom portretter og fellesskap får vi se dansen som noe eksistensielt og essensielt. Dette er virkelig en film som gir innblikk i hvorfor vi danser.” - Multiplié Dansefilm, januar 2022
Regissør Andreas Strand Renberg forteller:
«Rwanda har en mørk fortid, men oppleves ved første øyekast som et overraskende fredelig, rent og vennlig sted. Ikke slik man kanskje forventer når man ser for seg klisjeen om Afrika. Raskt forstår man likevel at det er umulig som hvit europeisk kunstner å skulle formidle en sannhet om et fremmed land. I et forsøk på å ikke gjøre den typiske feilen vi alltid gjør, der vi begynner med det bildet vi har som utgangspunkt og dermed bare forsterker vårt europeiske syn på eksotiske steder, ønsket jeg å spille inn filmen i de vakre, rene gatene og foran de store moderne bygningene. Men litt etter litt viste det seg at bak den vakre fasaden fantes det et strengt regime av regler og kontroll, og de rene parkene som først var så deilige å se på ble endret til et symbol på hvor lite frihet menneskene jeg ble kjent med faktisk hadde. Grunnen til at parkene var så rene var fordi det var ulovlig å oppholde seg i dem. Den største utfordringen med innspillingen viste seg å nettopp være de vakreste områdene, og vi ble avbrutt flere ganger av statens sivilkledde informanter med trusler om fengsling og inndragning av kamerautstyr. Det var danserne som risikerte mest. Dermed endte vi med å spille inn scener i områder der vi i minst mulig grad måtte frykte problemer med myndighetene, og slik ble scenografien preget av forfalne hus og nedlagte markeder. I den siste perioden av prosjektet ble jeg invitert hjem til danserne. Det var da jeg virkelig begynte å skjønne at Rwanda hadde mange fasader. De danserne jeg jobbet med var ikke en del av den strukturen jeg hadde blitt kjent med først, og det kunstmiljøet jeg først var blitt introdusert for og imponert av begynte jeg å se på som en elite av rike livsnytere isolerte fra de håndbyggede leirhyttene noen av danserne bodde i.
Hjemme i Norge måtte jeg ta mange runder på hvordan man kan fortelle noe om et sted man ikke forstår. Jeg var i samtale med rwandesere i Norge og holdt dialogen med dansere og andre bekjente i Rwanda. Hva som er sannheten var ikke lik for dem alle og jeg måtte innse at det ikke kunne være min oppgave å fortelle noen andre sin historie. Filmen er dermed ikke et forsøk på å fortelle en sannhet, men på å la et utvalg av det som skjedde, det som var der akkurat der og da presenteres. Dette er ikke et riktig bilde av Rwanda, og poenget er heller ikke å tegne det. Men tilfeldigvis i Rwanda ble jeg, Louis og Ingrid kjent med en gruppe dansere som gjennom sin lidenskap for dans har noe å formidle til oss, helt uavhengig av hvor vi er i verden. Vi burde alle danse og vi har alle grunner til å gjøre det.»
Priser:
Best Story, Divulge Dancers’ Film Fest
Visionary 2021, kNOwBOX Dance Film Festival
Best dance film (Short), Berlin Indie Film Festival
Best first time director, Hollywood on the Tiber Film Awards
Honorable Mentions, Multiplié Dance Film
———————
Spilletid: 24 min
Regi og klipp: Andreas Strand Renberg
Koreografi av Louis Clément da Costa
I samarbeid med Snipers Dance Crew og Guardians Dance Crew
Foto: Ingrid Styrkestad og Andreas Strand Renberg
Musikk: GIDGE, skrevet og produsert av Ludvig Stolterman & Jonatan Nilsson, utgitt av Atomnation Music Publishing, lisensiert fra Atomnation, www.atomnation.net
Dansere: Junior Valens, Ismael Iradukunda, Christian Ntaganda, Olivier Mutuga, Sabin Nyirimanzi, Musafiri Uwamungu, Tresor Twishime, Albert Djuma
Produsert og presentert av Sånafest - stedsbasert kunst og performancefestival
Produsenter: Frances Gerono Huby, Thea Færden Bringsværd, Ingvild Isaksen, Mikkel Rasmussen Hofplass og Andreas Strand Renberg
Kunstnerisk konsulent: Idun Hermansen Kvasbø
Oversettelse: Balita Sunz, Phocas Kayitare, Jill Kirchman, Ismael Iradukunda
Videoinstallasjon: Alf Ollett
Filmpremiere i samarbeid med Hølen Filmklubb
Støttet av Vestby Kommune, Viken Fylkeskommune og Norsk Kulturråd
Spesiell takk til Ariane Zaytzeff for hjelp på veien
Visning og utstilling er sponset av Hølen og Såner Vel